PLASTMATERIALER I KABEL-
KONSTRUKSJON 

Isolasjon og kappematerialer i  kabler består hovedsakelig av polymere materialer, som plast og gummi. Plastmaterialene inndeles i to hovedgrupper: termoplaster og kryssbundet/X-bundet/tverrrbundet (herdeplaster). Et termoplastisk materiale blir mykt og plastisk ved oppvarming, og ved etterfølgende avkjøling gis det ønsket form. Ved oppvarming brytes delvis de svake bindingene mellom molekylkjedene. Denne prosessen kan gjentas flere ganger og termoplastiske materialer er derfor gjenvinnbare. I de kryssbundene materialene dannes sterke bindinger mellom molekylkjedene under eller etter formingsprosessen. Kryssbindingene gjør at materialene ikke kan omformes, men de beholder sine mekaniske egenskaper over et større temperaturområde enn termo-plastene. At de ikke kan smeltes og omformes på nytt gjør kryssbundene materialer vanskeligere å gjenvinne.

 POLYETYLEN (PE)
Framstillingsmåtene for PE er etterhvert blitt mange og nye PE-materialer med egenskaper spesielt egnet for kabel er i økende grad tatt i bruk som kappemateriale.

Polyetylen benyttes i en stor grad i kabelindustrien på grunn av en rekke gode egenskaper:
-     gode elektrisk isolerende egenskaper
-     lav vanngjennomtrengelighet
-     god slagfasthet over store temperaturområder (÷ 70 0C- +70 0C)
-     kjemisk og biologisk motstands-dyktig
-     god aldringsstabilitet
-     smak- og luktfri
-     ikke giftig
-     gode mekaniske egenskaper, fleksibelt eller stivt
-     lett å bearbeide
Ultrafiolett stråling forårsaker sprekkdannelser i lyst materiale. Værbestandig polyetylen bør derfor utføres i sort farge. Polyetylen underholder forbrenningen, men er halogenfritt og avgir derfor ikke korrosive gasser.

 TVERRBUNDET POLYETYLEN (PEX)
PEX-materialene har stort sett de samme egenskapene som termoplastisk PE, hvorav:
-     lav dielektrisitetskonstant og høy isolasjonsmotstand
-     lav vannabsorbsjon
-     gode mekaniske egenskaper
-     gode aldringsegenskaper
-     kjemikalieresistens som for PE
-     ikke selvslukkende, men drypper mindre enn PE

 POLYVINYLKLORID (PVC)
PVC er en termoplast fremstilt ved polymerisering av monomeren vinyl-klorid. PVC er et hvitt, ikke brennbart pulver. Materialegenskapene til PVC kan varieres ved å benytte forskjellige tilsatsstoffer. En komplett PVC blandingsresept kan bestå av opptil 10 forskjellige stoffer. Det er stabilisatorer, smøremidler, fyllstoffer, primære og sekundære myknere og pigmenter som er hovedgruppene av tilsatsstoffer. Blandingsreseptene optimaliseres etter ønskede egenskaper, prosessbarhet og pris. Derfor benyttes mange forskjellige PVC-blandinger i kabelindustrien tilpasset spesielle krav.
I de senere årene har det vært stilt mange miljøspørsmål ved PVC. Dette har gjort at PVC-produsentene har gjennomført store arbeider for å redusere utslippene fra produksjonsanleggene, et arbeid som må anses å ha vært vellykket.
Likeså har det vært stort miljøfokus på tilsatsstorffene i PVC-blandingene, som blybaserte stabilisatorer og enkelte myknere. Bearbeidere av PVC, også kabelindustrien, har derfor lagt ned et stort arbeide i å redusere bruken av de tilsatsstoffene som det er blitt stilt miljø- og helsespørsmål til. Nexans Norway AS innførte som første kabelprodusent i Norge blyfri PVC-blandinger (1997), og fjernet ale myknere det var stilt spørsmål ved i 1988.
Det er neppe noe materiale som har gjennomgått så nøye undersøkelser som PVC og dets tilsatsstoffer. Gjennom dette arbeidet må PVC betraktes som et sikkert og samtidig meget velegnet materiale for bruk i kabler.

 Termiske egenskaper
Mykheten av PVC avhenger for en stor del av type og mengde mykner. På grunn av PVC-materialets stivhet ved lave temperaturer anbefales at kabeltemperaturen ved utlegging ikke går under - 10 0C.  Om ikke annet angis, kan PVC-isolerte kabler anvendes med en ledertemperatur opp til 70 0C. Ved installasjoner der ledningene vil bli utsatt for høye driftstemperaturer, må ledningene ikke ligge slik at de utsettes for et konstant høyt trykk.
Nexans Norway AS har gjennom alle år levert kabel hvor det er tatt hensyn til våre spesielle klimatiske forhold, og benyttet PVC-blandinger med ekstra gode kuldeegenskaper tilpasset norske standarder og norske installasjonsbetingelser.

 Brann egenskaper
PVC har en stor fordel fremfor PE ved at det er selvslukkende. Årsaken er at PVC sitt klorinnhold vanskeliggjør oksygentilførsel og demper forbrenningen. Ved tilsetting av ulike brannhemmende- kjemikalier kan de selvslukkende egenskapene ytterligere forbedres, men når PVC først brenner, utvikles det tett røyk og HCI-gass. I forbindelse med vann dannes saltsyre som er meget korrosiv og irriterende, og kan gi store sekundærskader.

 Elektriske egenskaper
De elektriske egenskapene er ikke så gode som for PE, og PVC brukes derfor bare som isolasjon for lavere spenninger (max. 1 kV).

 Mekaniske egenskaper og aldringsegenskaper
De mekaniske egenskapene er svært gode. Hardheten kan tilpasses etter anvendingsområdet med ulike typer og mengder fyllstoff. PVC er meget ozonbestandig og er meget værbestandig. Enkelte farger som f.eks.blå, rød, orange og grønn vil imidlertid blekes ved langvarig bruk i sollys, men uten at dette innviker negativt på de mekaniske egenskapene til PVC-materialet.

 Kjemisk påvirkning
PVC er meget motstandsdyktig mot syrer og baser, mot motoroljer og et stort antall løsningsmidler.

 Innvirkning på andre materialer.
Ved migrering av mykner kan PVC etter langvarig kontakt med andre materialer forårsake klebing og bli gradvis hardere.
Nexans Norway AS har gjennom valgte kabelkonstruksjoner og materialer søkt å unngå uheldige konsekvenser av dette fenomenet.

 HALOGENFRIE MATERIALER
For å unngå de uheldige sekundærskadene når halogenholdige materialer brenner, anbefales det å bruke halogenfrie kabler. Halogenfrie materialer utvikler lite røyk og som avgir vesentlig mindre irriterende og korrosive avgasser enn halogenholdige materialer.
Blant de halogenholdige materialer som brukes i kabel er PVC og flere gummimaterialer. De aller fleste halogenfrie materialer er termoplastiske og derved lett gjenvinnbare.